Det finnes mange ulike utviklingsprosesser. Jeg har jobbet med Waterfall-fasering, scrum med sprints som slipper ut alt på samme tid når det er ferdig, samt Release Trains og alt som har fått slike navn. Den mest overlegne utviklingsprosessen er den som flytter ting fra idé til ferdig på den raskeste og sikreste måten.
Den kan kalles mange ting og ha mange bakgrunnstanker som «å redusere avfall» og andre faktisk mindre konkrete navn. Vi trenger å definere hva en utviklingsprosess er. Det er en prosess som flytter ideer gjennom ulike avdelinger og personer som må ha et ord med i, til personer som koder dem, til testing, til tilbakemeldinger, til endringer, gjenta og til slutt til en utgivelse.
Som med alle andre emner i denne boken, kan vi ikke bare dykke rett ned i utviklingsprosessen uten å snakke om hvorfor (Simon Sinek ville være stolt).
Vi vil kunne reagere raskt på tilbakemeldinger fra brukerne våre. Vi vil også kunne bygge nye funksjoner som vil øke bruken og dermed inntektene til vårt produkt. Vi vil også sikre at når vi introduserer nye ting, så bryter ikke andre ting sammen.
Samme tid vil vi kunne teste nye ting og se hvordan de tilpasses. Vi vil fokusere på det som er viktig nå, men også ikke bytte fokus og bevege oss bort fra å fullføre det som var viktig i går og fortsatt ikke er levert. Vi vil ikke ha et kaos av entropi der ting gradvis forfaller til uorden.
Å holde kreativiteten høy, å gjøre det mulig i stedet for å begrense medarbeidere. Så vi har en utviklingsprosess. Det høres ut som mye? Hvordan kan en prosess fremme kreativitet, er det ikke motsatt? På en akse av motsetninger har du kreativitet på den ene siden og prosess på den andre?
Svaret: Det avhenger. Det er igjen en balanse. For strengt, og det vil ikke være noen kreativitet. La oss dykke ned i det.
Jeg liker å dele prosessen inn i noen «faser» der en idé beveger seg til den er ferdig.
Les mer i "CTO-spillet" som er tilgjengelig på Amazon/Kindle.
We are a Swiss Company (LLC) based in
Switzerland.